Hvor er redigeringsknappen på “kvalitetssikrede” artikler!
Som jeg tidliger har skrevet om er det problemer med et mulig søksmål. Dette har nå dukket opp som en artikkel på VG og ComputerWorld, men det er noen alvorlige faktafeil i artiklene som er rimelig like.
1) Wikimedia Foundation har svart på forespørsel fra NPG. Svaret var at i følge amerikansk lov er det ikke foregått noen lovbrudd. NPG har svart på dette ved å varsle om et mulig søksmål/anmeldelse i England.
2) Det er ikke snakk om at “bare man legger ut et bilde på internett”, så forsvinner opphavsretten, men hvorvidt et det er opphavsrett på et fotografi av et maleri, hvor maleriet i seg selv ikke er beskyttet av opphavsrett lenger. Engelsk lov sier at bildet er beskyttet av opphavsrett; amerikansk lov (og rettspraksis) er at det ikke er beskyttet.
Forøvrig kan det nevnes at Wikipedia er ekstremt nøye på opphavsrettslovene, og i hvertfall den norske versjonen har fått skryt fra norske rettighetshavere. Man kan nok på de engelske prosjektene glemme at det finnes flere land som prater engelsk enn USA, men å begynne å prate om seriøse lovbrudd er nok vanskelig.
Problemer med opphavsrettslov på tvers av land (som om ikke vi viste det)
En amerikansk bruker på Wikimedia Commons er nå i søkelyset fra det engelske National Portrait Gallery for å ha lastet opp bilder de hadde på sin hjemmeside av kunstverk som ikke lenger er beskyttet av opphavsrett til Wikimedia Commons. NPG forsøkte først å få Wikimedia Foundation til å slette bildene som de mener å ha opphavsrett på i henhold til engelsk lov, men Wikimedia Foundation har ikke gjort som NPG ønsket.
Problemene i denne saken er mange. Engelsk lov har ikke noe krav til “verkshøyde” (som det heter i norsk lov) for å kunne beskyttes av opphavsrett. Verkshøyde vil si at det skal være noe kreativt og orginalt med det som skapes (i dette tilfelle bildene de har tatt av kunst). Derimot har amerikansk lov (og forøvrig også norsk lov) denne klausulen. Det som det dermed krangles om, er om en amerikansk borger har brutt engelsk lov; uten å oppholde seg i England og kan personen forventes å måtte forholde seg til den engelske loven på ett nettsted han besøker.
Dette kan bli en veldig spennende sak. På hvilken måte skal enkeltpersoner underlegges alle verdens lover utenom det landet personen fysisk oppholder seg i, og hvordan skal de forskjellige statene forholde seg til internasjonal lov (som ikke eksisterer) når det ikke er snakk om brudd på straffelover, men sivile søksmål på bakgrunn av opphavsrettslovene (og sivile søksmål skjer primært fordi politiet ikke har ressurser til å etterforske en “uprioritert” åndsverkslov).
Det har tidligere vært forsøkt å gå til rettslige skritt mot Wikipedia, bl.a. når en tysk politiker fikk sperret wikipedia.de (men ikke de.wikipedia.org siden den ligger under amerikansk jurisdiksjon, og det er der innholdet faktisk ligger), og når engelske ISPer blokkerte Wikipedia for visning av barnepornografi. Begge disse sakene medførte enorme debatter, masse pengestøtte til Wikimedia Foundation og de nasjonale interesseorganisasjonene, og at de som gikk til skritt for å hindre ytringsfriheten på Wikipedia måtte beklage i løpet av få dager. Hvis NPG dermed går til juridiske skritt i denne saken, kan en forvente at Wikimedia Foundation (og helt sikkert Electronic Frontier Foundation som kommer til å støtte Wikimedia i denne saken) har ubegrensede med økonomiske midler til rådighet. I tillegg kan man snakke om en juridisk sak som kommer til å følges av hele verden, og har potensiale til å forme opphavsrettslovene i alle de vestlige landene. I såfall er spørsmålet om NPG har gjennomføringskraften til å kjøre denne prosessen like langt som Wikimedia har; og i hvilken grad Wikimedia Foundation og de nasjonale organisasjonene greier å forme sitt budskap i riktig retning for å påvirke opphavsrettslovene internasjonalt.
Nagios er forket, og med god grunn
Fikk en kollega inn på kontoret til morgenen i dag, og fikk høre at Nagios var forket til ICINGA, noe som jeg var veldig overrasket over. Begynte øyeblikkelig å gå igjennom mailer som har kommet inn på Nagios-devel-lista det siste døgnet, og så rimelig kjapt at det var en god grunn for forkingen.
Hovedutvikleren for Nagios, Ethan Galstad har jobbet med Nagios siden 1999, og produktet har vokst seg stort innen open source-bevegelsen, og er en så godt som standard for open source overvåking av tjenester. I løpet av disse ti årene har det blitt et kjempestort community med mange som jobber for å gjøre Nagios bedre, og prosjektet har blitt enormt mye større enn Ethan, men fortsatt er Ethan den eneste som har tilgang til å legge inn patcher og gjøre forbedringer på kildekoden. En slik lukking av open source-prosessen gjør at man ikke kan overleve i lengden.
I tillegg til en veldig lukket prosess, så har Ethan startet et eget selskap, Nagios Enterprises, og har brukt det siste året til å tvinge andre Nagios-selskaper til å slutte å bruke navnet “Nagios”. Ethan har brukt tiden på å juridiske ting, i stedenfor å gjøre den jobben folk forventer at han skal gjøre; utvikle Nagios!
Det har vært endel debatt på mailinglisten om hvorvidt ICINGA kommer til å lykkes eller ei, og foreløpig er jeg av den konklusjonen at de kommer til å lykkes, utelukkende på grunn av en enkelt mail fra Ethan, hvor han skriver at utviklingen ikke er død, fordi ting skjer “behind the scenes”, i form av supportkontrakter og “beskyttelse av varemerket Nagios”. Altså ingen svar på den faktiske kritikken av at programmeringen går for sakte.
Nei Ethan, nå har du veldig kort tid på deg til å faktisk gjøre noe med kritikken, ellers skifter jeg til ICINGA. Det er svært sjeldent at noen forker et open source-prosjekt, men når det gjøres, er det stort sett fordi ting ikke fungerer lenger, og det er ikke ofte det er relatert til at produktet er for dårlig!
Amerikanske Senatet tilgjengeligjør detaljert informasjon om avstemminger i XML-format
En gledelig nyhet dukket opp hos Digi i dag. Leste igjennom XMLene som er lagt ut (oversikt over alle dagens avstemminger og hva hver enkelt representant stemte), og må si at dette er veldig gledelige nyheter. Litt hastearbeid ser det ut til at det har vært, jeg kan nemlig ikke se at det er lagt ut noen ordentlig lisens på det. Antar at amerikanske senatorene som har vært involvert i dette antar at alt blir brukt under Fair Use, noe som ikke er en spesielt bra frigjøring. Håper virkelig noen tar på seg jobben med å sørge for at det blir klistrert på CC-BY-SA på denne dataen…
Ellers er det jo virkelig noe å glede seg til at det norske Stortinget gjør noe av det samme… Ikke det at det har så veldig mye å si, siden det norske politiske systemet er mye merbygd opp rundt de politiske partiene som stemmer sammen, i motsetning til USA hvor de enkelte representantene stemmer selvstendig, og kanskje finner på å stemme sammen med partifellene sine, men for demokratibyggingen og etterprøvbarheten for de valg våre folkevalgte gjør. Stortinget.no er ikke den beste kilden til å finne ut hvordan de politiske partiene stemmer i forskjellige saker, men om alle avisene får mulighet til å sette sammen resultatene på forskjellige måter, så kan man nok finne mye spennende…
Nok en bommert for musikk- og filmindustrien
Digi rapporterer i dag at Tele2 omgår “piratloven”, ved å slette trafikkdata så fort de kan. Loven sier i utgangspunktet at nettleverandørene må utlevere personinformasjon etter en domsavgjørelse, men den gjør det alt for enkelt for rettighetshaverne å få en domsavgjørelse, og har potensiale til å gjøre domsavgjørelsen til en pro-forma-sak ved å ikke inkludere politiet.
Det kan ikke være enkeltaktørenes oppgave å sørge for at lovene blir fulgt. Begynner vi først å tillate rettighetshaverne å etterforske “sine” forbrytelser, er det ikke langt før vi tillater butikkene å etterforske butikkertyveri, sjefene å etterforske underslag hos ansatte og familien til offeret å etterforske drap. Og hva gjør vi når rettsvesenet ikke greier å dømme fort nok når sakene er “ferdig” etterforsket? Skal vi overlate til offeret å dømme også?
Den svenske piratjegerloven er en katastrofe og en trussel mot samfunnets sikkerhet og alvorlige forbrytelser. Når ISPene ikke lenger logger hvem som har hatt en IP-adresse (for mange kunder vil nok det være et konkurransefortrinn, og sikkert noe man er villige til å betale ekstra for), så har man heller ingen idé om hvem som surfer på barneporno eller planlegger terrorisme.
Open source er kapitalistisk!
I kveld har vært med på noe jeg anser som noe av det største som har skjedd i mitt liv til nå: Paneldebatt/techtalk på GoOpen med noen av de største menneskene innen open source-bevegelsen; Larry Wall (laget scriptingspråket Perl), Simon Phipps (Chief Open Source Officer hos Sun Microsystems), Jon “maddog” Hall (bl.a. leder av Linux International) og Bruce Perens (forfattet definisjonen av hva open source var for noe for Open Source Initative, samt tidligere prosjektleder for Debian-prosjektet). I tillegg ble dette ledet av Håkon Wium Lie, som ikke er helt ukjent for sitt arbeid med å være med å skape World Wide Web, og spesielt CSS-spesifikasjonen.
Og på første rad foran alle disse menneskene satt jeg og fulgte med…
Bet meg spesielt godt merke til en kommentar som kom fra Simon Phipps etter at det kom opp spørsmål om “Er open source kommunistisk, og kan det fungere i en kapitalistisk verden”. Et spørsmål jeg har tenkt på mye selv i det siste. Mange open source-tilhengere er sosialister, mens jeg selv ikke er det (sosialist altså, jeg er absolutt open source-tilhenger 
), og mye av ideologien om å dele godene passer opp mot kommunismen.
Phipps sa da at (fritt oversatt av meg) “De som taper ofte snur om på rollene de selv har, mot den rollen som motstanderen har. I dette tilfellet handler kommunismen om sentral styring av noen få på vegne av de mange, mens kapitalismen handler om fri konkurranse. Sentral styring av noen få på vegne av de mange er i dette tilfellet de som lager produsenteid programvare, og fri konkurranse kommer som en naturlig del av open source”.
Må si meg veldig enig i denne definisjonen… Mer konkurranse, spesielt i offentlig sektor; mer open source!
ODF-støtte i Office snart klart
I følge en artikkel på Digi.no er Microsofts ODF-støtte i Office klar i neste uke. Dette er jeg utrolig glad for at skjer. Ikke bare har det vært ekstremt fort i forhold til når de annonserte at de skulle gjøre det (det er bare et år siden de annonserte at de skulle gjøre det), men de har også greid å implementere ODF-støtten før de fikk implementert sin egen OOXML (den ISO-sertifiserte varianten), noe som egentlig bare beviser mye av det Microsoft ble kritisert for i ISO-sertifiseringen av OOXML: Den er for teknisk tung til å noensinne kunne brukes av andre enn Microsoft. Ikke bare er den for teknisk tung for alle andre; den er for teknisk tung for dem selv å gjøre endringer i.
Det begynner å bli noen år siden jeg har brukt Office noe særlig (med unntak av Visio; noen som vet om et godt open source alternativ til denne, så si gjerne i fra… Ingen av de jeg har testet til nå har vært bra nok), men når denne oppdateringen kommer ut så skal jeg børste støv av noen gamle Office 2007-lisenser fra jobben og installere på en maskin.
Norsk JA til DIS29500 – OOXML
Standard Norge hadde på fredag 28/3 et møte som gikk mange timer på overtid. Størstedelen av komiteens medlemmer var sterkt negative til at DIS 29500 / Office Open XML skulle godkjennes, noe jeg er veldig enig i.
1) Microsoft har pushet det igjennom et såkalt “Fast-Track“, noe som er beregnet på ting som allerede har vært igjennom en åpen prosess via andre organer (f.eks. OASIS som OpenDocument Format gikk igjennom, eller ECMA som Microsoft kjørte OOXML igjennom). Problemet er at, ja, de var igjennom et åpent standardiseringsorgan, men det var langt i fra en åpen prosess på det. Microsoft lanserte sin dokumentasjon, og den ble kjørt igjennom. Hadde prosessen vært åpen, så hadde andre organisasjoner/personer kunne være med å kommentere innholdet, og rette på mange av de feilene som finnes i dokumentasjonen.
2) OOXML er utformet som en intern spesifikasjon i hvordan Microsofts Office-systemer fungerer, og ikke hvordan dokumentene burde fungere. Kan du f.eks. fortelle meg som programmerer hvordan jeg gjøre en “auto space like Word 95” ?
3) Den er ALT for lang. Jeg som programmerer kunne aldri tenke meg å lese 6000 sider med svada, som fortsatt mangler mange av de viktigste beskrivelsene, i tillegg til at jeg må lære meg Microsofts måter på å gjøre ting på, som resten av verden allerede har andre standarder på. Når skal jeg f.eks. skrive et tall som 87,5%, pct87, 87500 eller 4375 (sistnevnte vet jeg ikke hvordan de greier å få til engang).
4) Hensikten med et dokumentformat burde være at dokumentforfatteren skal eie sine egne dokumenter, og kunne hente dem opp i all fremtid, selv om orginalprogrammet ikke finnes lenger. Hensikten med OOXML, først og fremst at man skal kunne hente opp dokumenter fra fortiden, med unntak av alle versjoner tidligere enn 10 år (mener å huske at det i siste versjon av Office var fjernet støtte for dokumenter før Office 97).
5) Og sist men ikke minst. Standard Norge har godkjent DIS29500 med det utgangspunkt i at om den blir godkjent, så vil det bli enklere å komme tilbake til revidering av spesifikasjonen. De innrømmer dermed motstandernes argumenter om at OOXML er teknisk for svak til å gjøre jobben I DAG.
Nei vær så snill. Send DIS29500 tilbake til Microsoft og be dem om å komme med et format som fungerer for fremtiden, så skal jeg med glede støtte dem, men de kan ikke ta utgangspunkt i at de skal diktere hvordan alle andre kontorstøtteverktøy fungerer.
Lars Åge
Brukt utelukkende OpenOffice siden 2003.