En preferansepolitikk for åpen kildekode som fungerer
For skolenettet i Tønsberg og Nøtterøy kommuner har vi siden samarbeidet om felles plattform begynte i 2004 hatt en preferansepolitikk for åpen kildekode. Ikke fordi åpen kildekode er så mye bedre enn annen programvare (vi mener jo selvfølgelig at den er bedre som prinsipp, men det kommer helt ann på produkt til produkt også), men fordi vi ikke ønsker at tilgang til programvare skal hindre tilgang til maskinvare.
Vår preferansepolitikk for åpen kildekode kan oppsummeres slik: Tilgangen til programvare skal ikke sette en begrensning på antall maskiner vi kan ha tilgjengelig for lærere og elever.
Med utgangspunkt i dette, så prioriterer vi lisenser til programvare slik:
- Fri programvare/åpen kildekode – Ingen begrensninger på antall maskiner/antall brukere. Er produktet bra, så betaler vi for produktet, enten symbolsk sum, eller “noen lisenser”.
- Gratisprogrammer (er gratis, så vi prøver å få lagt det inn, siden kommuneøkonomien ikke er den feteste i verden, men kan ofte ha endel problemer i forhold til lisensen, f.eks. hvis lisensen gir forbud mot å vidredistribuere eller konvertere en setup.exe til MSI-format for automatisk installasjon… Opphavsrett er vanskelige greier!)
- Lisens for hele kommunen/alle skolene i kommunen.
- Lisens for enkeltskoler (vi aktiverer kun programmet for de skolene som betaler for det)
- Lisens per bruker (antall innbyggere/elever/lærere i kommunene er ganske statisk), eller lisens for samtidige brukere (vi har kontroll på samtidige brukere via ZenWorks)
- Lisens per maskin
Stort sett alle programmene vi har tilgjengelig for skolene, ligger på de tre første lisenstypene, og det vi har av programmer på de to siste lisenstypene er stort sett Novell eDirectory/Zenworks, og antivirus. Hadde vi hatt en større andel av de to siste lisenstypene, hadde vi fått endel problemer; hver gang skolene skulle kjøpe inn nye datamaskiner (skolene betaler for maskinene selv, mens det aller meste av programvaren betales av IT-avdelingen), så hadde hver eneste satsning på IT fra enkeltskoler, betydd problemer på IT-budsjettet. Alternativet hadde vært at skolene ble overført betalingen av programvaren også, noe som mest sannsynlig ville medført at skolene skulle spare penger ved å droppe tilknytning til eDirectory/Zenworks (og dermed få frittstående maskiner som ikke ble driftet av IT-avdelingen) eller antivirusen.
Hvor er redigeringsknappen på “kvalitetssikrede” artikler!
Som jeg tidliger har skrevet om er det problemer med et mulig søksmål. Dette har nå dukket opp som en artikkel på VG og ComputerWorld, men det er noen alvorlige faktafeil i artiklene som er rimelig like.
1) Wikimedia Foundation har svart på forespørsel fra NPG. Svaret var at i følge amerikansk lov er det ikke foregått noen lovbrudd. NPG har svart på dette ved å varsle om et mulig søksmål/anmeldelse i England.
2) Det er ikke snakk om at “bare man legger ut et bilde på internett”, så forsvinner opphavsretten, men hvorvidt et det er opphavsrett på et fotografi av et maleri, hvor maleriet i seg selv ikke er beskyttet av opphavsrett lenger. Engelsk lov sier at bildet er beskyttet av opphavsrett; amerikansk lov (og rettspraksis) er at det ikke er beskyttet.
Forøvrig kan det nevnes at Wikipedia er ekstremt nøye på opphavsrettslovene, og i hvertfall den norske versjonen har fått skryt fra norske rettighetshavere. Man kan nok på de engelske prosjektene glemme at det finnes flere land som prater engelsk enn USA, men å begynne å prate om seriøse lovbrudd er nok vanskelig.
Problemer med opphavsrettslov på tvers av land (som om ikke vi viste det)
En amerikansk bruker på Wikimedia Commons er nå i søkelyset fra det engelske National Portrait Gallery for å ha lastet opp bilder de hadde på sin hjemmeside av kunstverk som ikke lenger er beskyttet av opphavsrett til Wikimedia Commons. NPG forsøkte først å få Wikimedia Foundation til å slette bildene som de mener å ha opphavsrett på i henhold til engelsk lov, men Wikimedia Foundation har ikke gjort som NPG ønsket.
Problemene i denne saken er mange. Engelsk lov har ikke noe krav til “verkshøyde” (som det heter i norsk lov) for å kunne beskyttes av opphavsrett. Verkshøyde vil si at det skal være noe kreativt og orginalt med det som skapes (i dette tilfelle bildene de har tatt av kunst). Derimot har amerikansk lov (og forøvrig også norsk lov) denne klausulen. Det som det dermed krangles om, er om en amerikansk borger har brutt engelsk lov; uten å oppholde seg i England og kan personen forventes å måtte forholde seg til den engelske loven på ett nettsted han besøker.
Dette kan bli en veldig spennende sak. På hvilken måte skal enkeltpersoner underlegges alle verdens lover utenom det landet personen fysisk oppholder seg i, og hvordan skal de forskjellige statene forholde seg til internasjonal lov (som ikke eksisterer) når det ikke er snakk om brudd på straffelover, men sivile søksmål på bakgrunn av opphavsrettslovene (og sivile søksmål skjer primært fordi politiet ikke har ressurser til å etterforske en “uprioritert” åndsverkslov).
Det har tidligere vært forsøkt å gå til rettslige skritt mot Wikipedia, bl.a. når en tysk politiker fikk sperret wikipedia.de (men ikke de.wikipedia.org siden den ligger under amerikansk jurisdiksjon, og det er der innholdet faktisk ligger), og når engelske ISPer blokkerte Wikipedia for visning av barnepornografi. Begge disse sakene medførte enorme debatter, masse pengestøtte til Wikimedia Foundation og de nasjonale interesseorganisasjonene, og at de som gikk til skritt for å hindre ytringsfriheten på Wikipedia måtte beklage i løpet av få dager. Hvis NPG dermed går til juridiske skritt i denne saken, kan en forvente at Wikimedia Foundation (og helt sikkert Electronic Frontier Foundation som kommer til å støtte Wikimedia i denne saken) har ubegrensede med økonomiske midler til rådighet. I tillegg kan man snakke om en juridisk sak som kommer til å følges av hele verden, og har potensiale til å forme opphavsrettslovene i alle de vestlige landene. I såfall er spørsmålet om NPG har gjennomføringskraften til å kjøre denne prosessen like langt som Wikimedia har; og i hvilken grad Wikimedia Foundation og de nasjonale organisasjonene greier å forme sitt budskap i riktig retning for å påvirke opphavsrettslovene internasjonalt.
Nagios er forket, og med god grunn
Fikk en kollega inn på kontoret til morgenen i dag, og fikk høre at Nagios var forket til ICINGA, noe som jeg var veldig overrasket over. Begynte øyeblikkelig å gå igjennom mailer som har kommet inn på Nagios-devel-lista det siste døgnet, og så rimelig kjapt at det var en god grunn for forkingen.
Hovedutvikleren for Nagios, Ethan Galstad har jobbet med Nagios siden 1999, og produktet har vokst seg stort innen open source-bevegelsen, og er en så godt som standard for open source overvåking av tjenester. I løpet av disse ti årene har det blitt et kjempestort community med mange som jobber for å gjøre Nagios bedre, og prosjektet har blitt enormt mye større enn Ethan, men fortsatt er Ethan den eneste som har tilgang til å legge inn patcher og gjøre forbedringer på kildekoden. En slik lukking av open source-prosessen gjør at man ikke kan overleve i lengden.
I tillegg til en veldig lukket prosess, så har Ethan startet et eget selskap, Nagios Enterprises, og har brukt det siste året til å tvinge andre Nagios-selskaper til å slutte å bruke navnet “Nagios”. Ethan har brukt tiden på å juridiske ting, i stedenfor å gjøre den jobben folk forventer at han skal gjøre; utvikle Nagios!
Det har vært endel debatt på mailinglisten om hvorvidt ICINGA kommer til å lykkes eller ei, og foreløpig er jeg av den konklusjonen at de kommer til å lykkes, utelukkende på grunn av en enkelt mail fra Ethan, hvor han skriver at utviklingen ikke er død, fordi ting skjer “behind the scenes”, i form av supportkontrakter og “beskyttelse av varemerket Nagios”. Altså ingen svar på den faktiske kritikken av at programmeringen går for sakte.
Nei Ethan, nå har du veldig kort tid på deg til å faktisk gjøre noe med kritikken, ellers skifter jeg til ICINGA. Det er svært sjeldent at noen forker et open source-prosjekt, men når det gjøres, er det stort sett fordi ting ikke fungerer lenger, og det er ikke ofte det er relatert til at produktet er for dårlig!
Amerikanske Senatet tilgjengeligjør detaljert informasjon om avstemminger i XML-format
En gledelig nyhet dukket opp hos Digi i dag. Leste igjennom XMLene som er lagt ut (oversikt over alle dagens avstemminger og hva hver enkelt representant stemte), og må si at dette er veldig gledelige nyheter. Litt hastearbeid ser det ut til at det har vært, jeg kan nemlig ikke se at det er lagt ut noen ordentlig lisens på det. Antar at amerikanske senatorene som har vært involvert i dette antar at alt blir brukt under Fair Use, noe som ikke er en spesielt bra frigjøring. Håper virkelig noen tar på seg jobben med å sørge for at det blir klistrert på CC-BY-SA på denne dataen…
Ellers er det jo virkelig noe å glede seg til at det norske Stortinget gjør noe av det samme… Ikke det at det har så veldig mye å si, siden det norske politiske systemet er mye merbygd opp rundt de politiske partiene som stemmer sammen, i motsetning til USA hvor de enkelte representantene stemmer selvstendig, og kanskje finner på å stemme sammen med partifellene sine, men for demokratibyggingen og etterprøvbarheten for de valg våre folkevalgte gjør. Stortinget.no er ikke den beste kilden til å finne ut hvordan de politiske partiene stemmer i forskjellige saker, men om alle avisene får mulighet til å sette sammen resultatene på forskjellige måter, så kan man nok finne mye spennende…
It’s a new world order, og Wikipedia er del av den
Denne uka pågår rettssaken mot hovedmennene bak fildelingsnettverket ThePirateBay i Sverige. Det har tatt svenske myndigheter nesten 3 år fra arrestasjonene ble gjort i mai 2006 til rettssaken kom opp.
Denne saken syns jeg er ganske spennende. Greit nok at det de gjør er uetisk (men det hindrer ikke at jeg bruker piratebay og andre fildelingstjenester selv), men den sier også noe om at opphavsrett ikke lenger er det samme som det var for 10-15 år siden. Større frihet til forbrukeren er nødvendig i dagens samfunn, for hvis ikke vil ikke forbrukeren bry seg om at noen har “opphavsrett” på noe.
Wikipedia er her et godt eksempel på at store friheter til forbrukeren faktisk fungerer. Jeg vil ikke kalle det en forretningsmodell, siden Wikimedia Foundation er non-profit, men det er mulig å tjene penger på å gi forbrukeren tilgang til ting gratis. Har også stor tro på bl.a. Spotify, hvor du får tilgang til all musikken du trenger live over internett (okey, de er i oppstartsfase fortsatt og har ikke alt av musikk inne, men konseptet er bra). Fast pris i måneden, eller reklame innimellom sangene. Helt greit i mine øyne.
Alt det handler om er å bryte med tradisjonell tenkning, noe Christer Falck tydeligvis ikke har tenkt til å gjøre, han uttaler seg til VG. Jimmy Wales måtte gjøre det når han ga opp Nupedia, og startet Wikipedia i stedenfor, nå er det på tide for plate og filmbransjen å gjøre det også. Å saksøke store aktører som ThePirateBay gjør ikke noe annet enn å sørge for massiv reklame og masse donasjoner. Dette så vi også når en tysk politiker gikk inn for å sperre wikipedia.de, fordi han ikke likte noe som sto der.
Informasjon og opphavsrett kan rett og slett ikke sperres inne i regelverk, for man mister respekten for regelverket. Sørg heller for å spille med åpne armer, noe til og med Microsoft har forstått nå (men vi som skjønte det for lenge siden må vist fortsatt lære dem litt mer om hva åpenhet betyr 
)
Nei, får vel titte litt mer i DVD-hylla og se om jeg finner en uåpnet DVD-film som tidligere har vært lastet ned fra piratebay og som var bra nok til å kjøpe…