Ja, da har nyheten endelig kommet; Store Norske Leksikon legger ned fra 1. juli (merk at pressemeldingen er kvalitetssikret…), fordi Kulturdepartementet ikke vil finansiere produktet deres, som har feilet ganske kraftig.
At Store Norske kan greie å skrive en pressemelding som de har gjort syns jeg er ganske kvalmt. De har i lang tid sliti med å konkurrere med Wikipedia og internett forøvrig, og når de fortsatt ikke er villig til å innse at forretningsmodellen dems har feilet, og fortsetter med sleivspark mot konkurrentene, syns jeg ikke de fortjener bedre.
Wikimedia Norge har i lang tid forsøkt å samarbeide, og å finne samarbeidsprosjekter som Kunnskapsforlaget og Wikimedia/Wikipedia kan samarbeide om, men Kunnskapsforlaget har alltid vært rimelig ensporet i sine tanker om samarbeid (som f.eks. at Wikipedia skal linke til SNL som kilde, mens SNL ikke skal linke tilbake til Wikipedia). Hadde SNL vært villig til å samarbeide tidligere, i stedenfor å være stolte over sin døende forretningsmodell, så hadde vi aldri kommet til denne situasjonen; Vi kunne hatt en god konkurranse og et godt samarbeid i det norske leksikonmiljøet.
I stedenfor har vi nå en situasjon, hvor SNLs siste krampetrekninger, er å sende ut en pressemelding, som både skader dem selv, Wikipedia og leksikontradisjonen i Norge. Fortsatt har de ikke forstått hvorfor Wikipedia er mer populært, og hvorfor brukerne ikke kommer til SNL. Spesielt tenker jeg på tilleggene som følger med pressemeldingen:
Hvorfor trenger Norge et nasjonalt leksikon med synlige fagfolk også i fremtiden?
Wikipedia er en verdenssuksess med sitt prinsipp om at alle kan bidra fritt og usignert, og ingen enkelt står ansvarlig. De nasjonale fagfolk-leksikonene har dermed mistet sitt økonomiske grunnlag og går mot nedleggelse. Store norske leksikon står nå for tur. Norge trenger et Wikipedia i fremtiden, men også et Store norske med synlige fagfolk som går god for og kan stilles til ansvar for innholdet. Som nasjonal institusjon er fagfolk-leksikonet viktig:
Spesielt den siste biten her syns jeg er interessant. Det skal ikke mye til for å kalles fagfolk. Alt som i realiteten skal til for å bli “fagansvarlig” hos Store Norske er at du er identifisert; ikke at du har en formell utdannelse innen faget. F.eks. er de fagansvarlige for de forskjellige kommunene stort sett mennesker som bor i kommunen eller en nabokommune, og ikke en som har mye mer kunnskap enn de fleste lokale mennesker kan forventes å ha. Systemet med fagansvarlige har også feilet, da det i mange tilfeller er foreslått endringer på artikler for opptil et år tilbake i tid, men endringene blir ikke håndtert. Brukerne kommer med tilbakemelding om faktafeil, og fagfolkene lar feilene stå eller gidder ikke fikse dem? Hvorfor skal du holde noen ansvarlig for innholdet, når de ikke vil ta ansvaret?
For skoleverk, læresteder og forskning, for å oppfylle grunnleggende krav til sitering og kildehenvisning – at man vet hvem avsender er.
For skoleverket kan stort sett hvilken som helst kilde brukes til sitering, men innen forskning er ingen leksikon god kilde for noenting. Der bør man gå til orginalkilder. Det viktigste er ikke hvem kilden der, men hvordan man tolker den informasjonen som er oppgitt.
For fagforfatterne og fagmiljøene, som formidlingsplattform med honorering og synlig kreditering.
Fagforfatterne og fagmiljøene bør se på hva som gir mest effekt, og sprer faget til flest mulig mennesker. Per dags dato er ikke dette Store Norske, men Wikipedia, og Wikipedia ønsker dem velkomne. Dersom kreditering er viktig for enkeltpersoner, så ville jeg personlig ha lagt ut informasjonen på egen hjemmeside i tillegg, men den store effekten kommer av publisering på Wikipedia.
For biblioteksektoren, som trenger kvalitetssikrede autoritative kilder.
Nå er ikke et leksikon en autorativ kilde for noenting, siden all informasjon i et leksikon nødvendigvis må bli andrehåndsinformasjon, men poenget om kvalitetssikrede hjelper lite når SNL ikke har greid, og med dagens modell ikke kan bli i stand til, å gå god for at informasjonen er 100% korrekt.
For norsk fagspråk, og norsk som språk. Det er god språkpolitikk ikke å overlate valg og definisjon av norske fagtermer til en anonym brukermasse.
Personlig er jeg tilhenger av at språket skal være levende, og at skriftspråket skal gjenspeile hva som brukes i den store befolkningen (og sist jeg sjekket er den norske befolkningen en stor anonym brukermasse). Norsk språkråd gjør mye bra de, men jeg er riv ruskende uenig i endel av valgene de tar, som er stikk i strid med hva noen i den norske befolkningen bruker (sørver om server? Måltidet lønsj? hvor kommer de definisjonene fra?)
For nasjonens identitet, for å omtale det som er nasjonalt viktig, ikke minst for å fange opp et multikulturelt Norge i rask endring. Denne oppgaven bør ligge hos synlige ansvarlige og ikke det store kollektivet. Det kan også vise seg problematisk i lengden for kollektiv-leksikonets norske vinkling at det utgår fra en internasjonal plattform med hovedbase i USA.
Selvmotsigelse? Å fange opp det multikulturelle Norge bør ligge hos enkeltpersoner? Og til den siste biten, så kan hvem som helst forke Wikipedia, ved å laste ned hele databasen fra download.wikimedia.org. Å spekulere i hvilken retning Wikipedia kommer til å ta, er unødvendig i en slik pressemelding, da Wikipedia har mulighet til å ta begge veier (noe det også har gjort tidligere, i Spania når det begynte å bli snakk om å ha reklame på Wikipedia, startet en gruppe opp et konkurrerende prosjekt, som siden har funnet veien tilbake i Wikipedia.)
For synliggjøring av makt. Et leksikon er en maktfaktor. Fagfolk-leksikonet synliggjør menneskene bak, det kollektive dugnadsleksikonet tilslører dem, med risiko for skjult maktkamp. Norges eventuelle eneste storleksikon i fremtiden må ikke være styrt av usynlige krefter inngitt autoritet på ukjente premisser.
Når Store Norske Leksikon er villig til å innrømme hvem som skjuler seg bak “Redaksjonen” på SNL som har ansvaret for det store flertallet av artikler på SNL, så kan vi vurdere å diskutere denne…
For å oppfylle grunnleggende krav til en nasjonal institusjon. Hvis Internetts mekanismer alene får rå, vil vi om kort tid stå igjen – i Norge som i andre land – med ett leksikon, Wikipedia, som er en rik kilde til detaljert oppdatert informasjon, men som ikke oppfyller grunnleggende krav til en nasjonal kultur- og kunnskapsinstitusjon.
Hvis SNL er villig til å informere om hva som er “grunnleggende krav til en nasjonal kultur- og kunnskapsinstitusjon”, så er jeg villig til å fortelle dem hvorfor Wikipedia tilfredsstiller disse kravene (evt. hvorfor det er feil i kravene). Forøvrig ville en slik setning *ALDRI* fått lov til å stå på Wikipedia, for den er alt for grov til å stå uten en referanse..
Aftenposten har i dag en leder om Store Norske Leksikon/Wikipedia hvor det bl.a. hevdes:
Et brukerbasert nettleksikon som Wikipedia, der bidragsyterne er anonyme, er imidlertid bare et supplement til et kvalitetssikret leksikon der navngitte fagpersoner kan stilles til ansvar for innholdet.
Og da må jeg spørre: Hvem er “Redaksjonen” som dukker opp på de fleste artikler på Store Norske? Hvordan kan man stille fagpersoner i Store Norske til ansvar for det de har skrevet som er galt (og jeg kan garantere deg at det er mye galt der)? SNL-Redaksjonen er ikke noe mer enn det samme som Wikipedia-administratorene; personer som kan kildekritikk; ikke (nødvendigvis) faget de skriver om.
Jeg kan love deg at jeg kan fortelle deg mye mer om de såkalte “anonyme” bidragsyterne på Wikipedia enn de “navngitte fagpersonene” på Store Norske (som ofte ikke er fagpersoner heller, bare navngitte, hvis de ikke tilhører Redaksjonen).
Når skal norske redaktører og Wikipedia-kritikere lære seg at det ikke finnes noen absolutte sannheter; bare kilder med større eller mindre troverdighet…
Da har SNL vært ute et par dager, og inntrykkene har vært blandet. SNL selv skryter av å være et “kvalitetssikret alternativ”, og på lanseringen på onsdag var det flere som mobbet Wikipedia for å ikke være kvalitetssikret.
På Wikipedias admin-mailingliste, IRC-kanal og på Tinget har faktafeil i SNL rast inn. Store og mindre feil er funnet, men det er absolutt mulig å finne på Wikipedia også. Kvalitetssikringen betyr i mine øyne ikke ting er 100% riktig, og evne til kildekritikk og sjekking av referanser bør brukes også mot de såkalte kvalitetssikrede artiklene til SNL. Det jeg syns er dårligere er at SNLs system ikke er er i stand til å håndtere tekstmengden. Hvert døgn kommer det gjerne inn en 5-10 artikler på Wikipedia om “xxx, 15 år gammel, går på skole og liker å drive med hest på fritiden”. Disse artiklene overlever stort sett ikke mer enn noen minutter før de blir slettet som ikke relevante. På IRC-kanalen til Wikipedia sitter vi nå omtrent med stoppeklokke og ser på en spesifikk brukerartikkel på SNL som er av dette slaget, og den har nå stått i over et døgn. Dette har fått debatten til å gå på om hvorvidt SNL har i det hele tatt har vandalisme-bekjemping utenfor arbeidstiden, og om de virkelig har tenkt til å slippe inn absolutt alt… Ennå viktigere er om de har planer om å slette ting som ikke er verifiserbart, eller om de bare skal la det stå som brukerartikler; noe som gjør tekstmengden i SNL så stor at det blir vanskelig å finne det man faktisk lurer på.
Wikipedias styrke er ikke det at alle kan skrive artikler om alt, men heller det også alt annet ved Wikipedia er åpent. Hvem som helst kan bytte kategorier, flytte artikler, skrive om store deler av artikler og se det på trykk i det de trykker lagre. Det blir rett og slett ikke det samme å legge inn en kommentar, og så vente i noen uker før fagansvarlig har fått lest igjennom og evt. lagt inn den informasjonen man kommenterer.
Wikipedia har også den styrken at det styres som et meritokrati (en artikkel som forresten er bedre på SNL), og hvem som helst har muligheten til å få bedre rettigheter på Wikipedia, eller av wikisamfunnet bli ansett som ekspert på et område. Hva man skriver blir faktisk lagt merke til, men uten at vi klistrer navnet ved siden av artikkelen. De som er aktive og som man kommuniserer med legger merke til hvem du er, i motsetning til tilfeldige lesere.
Markedsføring av navnet på forfatteren er muligens bra egenreklame for forfatteren, men det betyr ikke at navnet blir lagt merke til. En bruker som googler på et emne og kommer inn på en SNL-artikkel vil trolig lese artikkelinnholdet og ikke metainformasjon som hvem som har skrevet artikkelen (jeg har i hvertfall ikke for vane å legge merke til hvem som har skrevet en nyhetsartikkel i en avis; med mindre jeg er helt uenig med journalisten og vil ta kontakt med denne…).
Mengden med bugs og lite fleksible portalløsning tyder på at prosjektet fra Kunnskapsforlagets side har vært basert på “slik har vi hatt det, følgende endringer vil vi gjøre”, mens Wikimedia Foundation i stor grad baserer seg på å ha full åpenhet om hvordan MediaWiki skal utvikles, og å tillate at vanlige brukere har mulighet til skrive egne patcher og etterhvert få dem inn i produksjon, også på Wikipedia (men av åpenbare grunner tillater man ikke skrivetilgang rett inn i MediaWiki-kildekoden før man faktisk har bevist at man kan noe).
Skal SNL virkelig konkurrere med Wikipedia, så har de fortsatt langt å gå, for dette skuffer. Det å være gratis og kvalitetssikret er ikke nok, og vitner om en manglende forståelse av hva de faktisk konkurrer mot. Spesielt burde de sett på hvordan nettsamfunnet og maktstrukturen fungerer, og for ikke å snakke om vandalismebekjempelse og kvalitetssjekkingen.
Store Norske Leksikon er nå gratis tilgjengelig for alle. Tenkte bare i full fart at jeg skulle registrere meg og titte litt rundt, og ser at man oppfordres til å skrive om seg selv (og ordlyden oppfordrer mye mer til å skrive hva som helst enn det gjøres på Wikipedias brukersider), så jeg tenkte jeg skulle gjøre det.
Grensesnittet er mye mer brukervennlig for nye brukere med en ordentlig HTML-editor, men når det første jeg møter på når jeg trykker lagre er en laaang advarsel om at “er du sikkert på at du vil navigere vekk fra dette vinduet?”, noe som for meg sier at teksten ikke lagres men at man prøver å avbryte alt. Jeg trykker OK etter å ha forsikret meg om at jeg faktisk trykker på publiser-knappen, og får opp feilmelding om at:
Artikkelen kunne ikke lagres på grunn av følgende manglel/mangler
Det var et probler med følgende felter:
Artikkelteksten kunne ikke lagres.
En feilmelding som overhodet ikke sier noenting om hva som faktisk er galt. Jaja, får satse på at det kommer litt forbedringer i løpet av et par dager.
Planlegger å gjøre litt testing av SNL mot Wikipedia og lage litt statistikk fremover, men foreløpig syns jeg det mangler noe fornuftig måte å hente ut data fra SNL som f.eks. tilfeldig side. Får lete litt mer de neste dagene.
Det har kommet ut en artikkel kalt Sære Wikipedia, solide SNL, i Bok og Bibliotek, hvor tallet på artikler i SNL er oppgitt til 280 000. Samtidig som andre kilder sier 150 000 artikler. Har leitet og leitet og har ikke funnet noen ordentlig kilde på noen av tallene. Det jeg derimot mistenker er at det reelt sett er 150 000 artikler, men at det også er 130 000 omdirigeringer, f.eks. fra “Jens Stoltenberg” til “Stoltenberg, Jens”, som er måten SNL lagrer alle artikler på. Reelt sett blir det da bare 150 000 artikler, og vesentlig færre artikler enn Wikipedia.
Siden artikkelen hos Bok og Bibliotek dermed sammenligner tall som ikke er sammenlignbare, så foretar jeg dem her:
Wikipedia på bokmål har 202583 artikler
Wikipedia på bokmål har 112183 omdirigeringer
Wikipedia på bokmål har 40389 kategorier
Wikipedia på bokmål har 2466137 interwiki-lenker til samme artikkel på andre språk
Wikipedia på nynorsk har 44178 artikler
Wikipedia på nynorsk har 30663 omdirigeringer
Wikipedia på nynorsk har 22353 kategorier
Wikipedia på nynorsk har 1113193 interwiki-lenker til samme artikkel på andre språk
Kategoriene er en måte å finne og gruppere artikler som ikke Store Norske har, og interwiki-lenkene lenker like artikler på tvers av språk, så for ordens skyld skal jeg la være å sammenligne disse tallene, selv om de nok er den større fordelen Wikipedia har ovenfor andre tradisjonelle leksikon.
Totalt sett har dermed Wikipedia på norsk 389 607 oppslagsord.
Det sagt, så vil jeg også legge til at jeg og flere andre Wikipedia-administratorer har vært å møtt Petter Henriksen (sjefsredaktør i SNL) og et par andre ansatte der. Det var et hyggelig møte, med mange tips og triks begge veier, og vi ser det som en fordel å fortsette å ha et godt forhold til hverandre. Vi har ingen interesse av noen kriging over “hvem er best”, men rett skal være rett.