For første gang var det flere nordmenn enn Jon Harald tilstede; vi var tilsammen 4 nordmenn (+ en fra Finland som for tiden bor i Norge), og vi tilbragte mye tid sammen med en gjeng svensker som tok båt fra Stockholm. Det ble en veldig hyggelig opplevelse, og vi fikk pratet mye (spesielt om språk og forskjellige kulturer i forskjellige land).

Før Wikimania

Kjetil, Jon Harald og jeg kom til Gdansk på onsdag, mens konferansen begynte på fredag morgen. Jon Harald kom sammen med svenskene med båt (etter en imponerende haiketur fra Trondheim), mens Kjetil og jeg var kjedelige og tok flyet. Etter at vi hadde fått sjekket inn på forskjellige sovesteder, ble vi sittende sammen med svenskene på en resturant, og prøvde litt tradisjonell polsk mat. Veldig sterk mat (mye bruk av løk og andre grønnsaker med sterk smak), men godt.

Torsdag tok Kjetil og jeg en tur rundt i byen med kamera, og ble litt kjent i byen. Endte til slutt opp på en gammel festning med god utsikt over byen (se mine bilder på Picasa). På kvelden var det på nytt resturantbesøk med svenskene, men vi fikk også med oss Effeietsanders fra Nederland og Waldir fra Kapp Verde.

Konferansestart: fredag

Konferansen åpnet med et foredrag av Foundations daglige leder; Sue Gardner. Hun kunne fortelle litt om året som har gått, spesielt i forhold til Usability og Strategic Planning, planene om å ansette 44 nye mennesker (i hovedsak teknisk, men også endel relatert til chapter-utvikling), og planer om å jobbe hardt med å få Wikipedia utbygd i den sørlige delen av planeten.

Etter Sue Gardner kom hele styret i stiftelsen frem, og fortalte litt om utskiftningene i styret (Michael Snow ble ikke gjenvalgt som chapterrepresentant, en plass som ble overlatt til Phoebe Ayers, og Ting Chen overtok som styrets leder). Det var litt høytidlig takking av Michael Snow for innsatsen han har gjort, samt noen spørsmål fra publikum som ble besvart av forskjellige styremedlemmer.

Paralellsesjoner

Etter åpningen var det paralellsesjoner. Første sesjonen jeg deltok på var “Chapters: Collaboration and Coordination”, hvor først Creative Commons holdt litt introduksjon til sitt arbeid med å bygge en organisasjon over hele verden. Det andre foredraget på denne sesjonen var en introduksjon til Wikimedia Asia, hvor flere asiatiske land bygger samarbeid i Asia.

Den neste sesjonen jeg deltok på var MultiWikiMedia, hvor først Michael Snow brukte 40 minutter på å informere om hva Wikimedia Commons er for noe; noe de fleste andre nok kunne klart på 5 minutter… Det neste foredraget var av Guillaume Paumier, som jobber for Wikimedias Usability-prosjekt (prosjektet som nå har rullet ut nytt design på Wikipedia, og flere andre forbedringer rettet mot nybegynnere som skal komme). Han informerte om undersøkelsene som var gjort om brukervennligheten i Wikipedia, og om endringer som kommer; spesielt den nye prototypen til Wikimedia Commons som trenger testing og tilbakemeldinger.

På slutten av MultiWikiMedia-sesjonen kom det et lite foredrag av en av arrangørene av Wikimania, som omhandlet et prosjekt han jobbet med på 3D, og han viste oss et ganske spennende prosjekt med 3D-basert navigering “i wikien”.

Neste sesjon var Usability Initative & Informing Design with data, hvor det var flere foredrag + en spørsmål og svar-sesjon rundt Usability Initative.

Lørdag

Lørdag morgen begynte dagen med “Chapters: The Good, The Bad and the Ugly”. Denne begynte med en paneldebatt (litt feil begrep, siden publikum var minst like mye med som de som satt i panelet), om hvordan Wikimedia kan vokse, og hvilken rolle chapterne kan spille i denne prosessen. En ting som er verdt å legge merke til her, og som gikk igjen gjennom hele diskusjonen, var at Erik Möller (visedirektør(?) i Foundation) sa at han mente at chapterne som medlemsorganisasjoner var et feilsteg, og at det hadde vært bedre om chapterne “bare var en juridisk enhet som representerte Wikipedia og de andre prosjektene”, i stedenfor at man skal fokusere på tradisjonelle aktiviteter som medlemsverving og konkurrering i å ha flest mulig medlemmer. Det å måtte ha en bevist holdning til en innmelding, og byråkratiet med medlemsskap er i utgangspunktet i strid med Wikimedia/Wikipedias grunnprinsipper om at alle kan delta, så lenge de prøver å gjøre noe postivt.

Etter paneldebatten hadde Harel fra Israel et ganske spennende foredrag om konflikter mellom chaptere og nettsamfunn, og størstedelen av salen kjente seg igjen i karakteriseringer av “motparten”, når han kom med “hva sier nettsamfunnet om chapteret” og “hva sier chapter(styret) om nettsamfunnet”.

Neste sesjon var for meg en introduksjon til Semantisk MediaWiki, et system som jeg tror kan gjøre mye for å gjøre systematisere data på Wikipedia; data vi i dag “kun” har i ren tekst, og ikke i et automatisk og søkbart format.

Etter lunsj ble det for meg sesjonen “Ortega & Möller”, hvor først Felipe Ortega informerte hvordan prosessen med Flagged Revisions på tysk Wikipedia hadde fungert, med visning av forskjellig statistikk. Etterpå hadde Erik Möller et eget foredrag om hva han mente statusen på de forskjellige prosjektene var, hvilke utviklingsmuligheter de hadde, og hvilke feller man måtte unngå. Et veldig spennende foredrag, som viser ganske tydelig at det er Wikipedia som driver WMF fremover, og at de andre prosjektene mer eller mindre blir støtteprosjekter for Wikipedia.

Etter dette ble det sosialisering med endel forskjellige folk fra det internasjonale miljøet for min del, før det ble premiere av dokumentaren Truth in Numbers?, en film på omtrent halvannen time, med en Q&A-sesjon med Jimmy Wales og hovedpersonene bak filmen etterpå. Filmen var i mine øyne veldig spennende, og jeg gleder meg til den kommer ut på DVD.

Søndag

Dagen begynte med Jimmy Wales’s foredrag “State of the Wiki”, hvor han i hovedsak fortalte om satsningen på utvikling av Wikipedia i den tredje verden, og for å opprettholde språk som er på vei til å forsvinne, til fordel for de større språkene. Han hadde intervjuet endel folk via Skype, og ba om å få tilbakemeldinger på tekniske og organisatoriske problemer for dems språk. Til slutt spurte han de han intervjuet om det var noe han personlig kunne bidra med, hvor alle var fullstendig enige om at Jimmy var fullstendig ubrukelig, men at de gjerne ville ha han på besøk.

På søndagens første paralellsesjon dro jeg på “From WMF with Love: Update for developers”. Første foredrag her var av Tomasz Finc, og handlet om satsningen på mobil og offline visning av Wikipedia, bl.a. WikiReader, og betydningen av dette for utberedelse av Wikipedia i den tredje verden, hvor strøm og internett er mangelvare. Etter dette holdt Roan Kattouw et foredrag om “Why your extension will not be enabled on Wikimedia wikis in its current state and what you can do about it; performance, scalability and security for extension developers”, som omhandlet kriteriene for hva som skulle til før utvidelser etc. blir aktivert på Wikimedia Foundations prosjekter. Et veldig spennende foredrag for de som driver med MediaWiki og utvikling, selv om mye av det som ble sagt sier seg selv: med flere hundre millioner besøkende i måneden, så installerer man ikke hva som helst uten grundig testing, testing, og mer testing; en prosess som tar tid.

På mitt siste foredrag holdt Multichill et foredrag om masseopplastning av filer til Commons, og litt teori om hvordan man programmerte dette.

Resten av tiden på søndag ble for min del tilbragt med møte mellom stewards, og vi diskuterte mye om hvordan utvikle WMF-prosjektene videre. Et av resultatene fra disse diskusjonene var at stewards fremmet forslag om en Global Arbitration Comitee på meta, i et håp om å få bedret konflikthåndtering, spesielt på små wikier/små språk.

I alt var Wikimania i Gdansk en veldig spennende konferanse, og jeg håper å få dratt tilbake når det neste år skal arrangeres i Israel. Jeg håper også at flere nordmenn har lyst til å være med da, og at vi kan få dratt en større gjeng (selv om det i år var den største delegasjonen som har dratt til nå)

Jeg satte meg ned for å se litt på de forskjellige paragrafene i politivedtektene for Sem, og det er mye rart der… Hadde nok vært en fordel å få formelt opphevet vedtektene, men da må det faktisk gjøres…

§2 – Forbud mot 17. mai tog

På offentlig sted må ikke opløp eller sammenstimling av folk finne sted, hvorved ordenen forstyrres eller ferdselen hemmes.

Ingen unntak mulig? Så uansett hva det gjelder, hvor ferdselen på offentlig sted (som i henhold til §1 inkluderer offentlig vei og parker) hindres, så er det forbudt. Det vil jo bety at i hvertfall 17. mai tog er strengt forbudt, siden veien stenges (riktig nok av politiet, men det har de i følge vedtekten ikke lov til). Heldigvis for Tønsberg kommunes del, så gjelder dette for Sem kommune, og barnetoget går i Tønsberg sentrum, som er endel av gamle Tønsberg kommune, men allikevel…

§5 Forbud mot å dele ut reklame (whoho!)

På offentlig sted må ingen uten tillatelse av politiet (lensmannen) dele ut aviser, oprop, annonser, reklame og lignende eller sende ut gående eller kjørende reklame.

Jeg tror at politiet hadde måttet slutte å etterforske alvorlig kriminalitet dersom alle som deler ut reklame skulle ha søkt om dette på forhånd, for det hadde tatt mye ressurser… Forøvrig; noen som kan fortelle meg hva “sende ut kjørende reklame” betyr for noe? Forbud mot reklame på biler? Inkluderer det i såfall også å ha firmanavn på lastebilen? Tror nok Meny og Rema-butikkene hadde blitt veldig tomme om kjedenes lastebiler ikke fikk lov til å kjøre i Sem kommune i dag…

§9 Forbud mot å gå i burka

Ingen må på offentlig sted vise sig maskert eller i drakt som er egnet til å foranledige forstyrrelser i den offentlige orden.

Dette må jo bare bety at man ikke har lov til å bruke burka…

§11 Forbud mot å trille sykkelen på fortauet

Sykkel, kjelke, sparkstøtting eller kjærre må således ikke skyves eller trekkes på fortau.

Spark er vel stort sett ikke noe problem lenger, siden det meste er salta og strødd sånn at det ikke lar seg kjøre, men jeg må innrømme at det hender jeg går av sykkelen og triller den på fortauet i tunge oppoverbakker…

§12 Forbudt å kaste fruktskall på gata

Ingen må på offentlig sted kaste eller legge fra sig glass, potteskår, fruktskall, spiker eller annet som kan være til ulempe eller fare for ferdselen.

At man ikke skal kaste fra seg glass eller potteskår på gata, fordi det kan hindre ferdselen er greit, men fruktskall? Og hvorfor tok de ikke med spyttklyser her?

§14 Alle må feie fortauet sitt hver lørdag

Den som eier eller leier bygning eller grunn ved offentlig vei som har fortau, er pliktig til utenfor eiendommen å sørge for feining og rensning av fortau og rennesten (eller mindre grøft), og når føret er glatt bestrø fortauet med sand eller lignende. Feining skal foregå hver lørdag og for øvrig når politiet påbyr det. Det sammenfeide må ikke kastes i kjørebanen, men bringes bort når feiningen er ferdig. Efter snefall og når sne styrter ned fra taket, skal den hvem feiningen påhviler, ryddiggjøre fortau og rennesten for sne.

Kloakksluk må ved feiningen ikke tilføres faste urensligheter eller om vinteren sne eller is. Ristene må holdes åpne så vannet fra rennestenen har fritt løp.

Så, viktig at alle som har et hus som grenser til en offentlig vei med fortau, hver eneste lørdag er ute å feier fortauet. Spiller ingen rolle om du er fyllesjuk eller bortreist; ansvaret er ditt!

Last ned databasedump av Wikipedia

Wikimedia Foundation som er stiftelsen som står bak Wikipedia gjør alt innhold fra Wikipedia tilgjengelig på download.wikimedia.org. Velg ut de databasene du er interessert i, og last ned filen “pages-articles.xml.bz2″ i den siste databasedumpen som er gjort tilgjengelig:

• Wikipedia på bokmål/riksmål: nowiki
• Wikipedia på nynorsk: nnwiki
• Wikipedia på engelsk: enwiki

Last ned WikiTaxi

WikiTaxi er en offline reader som kan lese databasedumpene som du akkurat har lastet ned. Den kan finnes på www.wikitaxi.org.

Konverter XML til WikiTaxi-database

XML er et veldig fleksibelt format, men det er tungvindt å gjøre søkbart. Derfor må databasedumpen konverteres til WikiTaxi-database. Dette gjøres med programmet wikitaxi_import.exe som følger med WikiTaxi. Fyll inn hvor du har lagret xml’en du vil konvertere i første feltet, hvor du vil at databasen skal lagres i det andre feltet, og trykk på Import. Programmet vil nå jobbe en stund med å konvertere dataen (for meg brukte den ca. 5 minutter på Wikipedia på bokmål)

Start WikiTaxi.exe

Dersom du bare trykker på WikiTaxi.exe vil du få opp en bruksanvisning med beskrivelse av programmet og hvordan du bruker det, i begynnelsen av denne vil du også få en lenke for å åpne en ny fil, hvor du kan bla deg frem til hvor du har lagret den konverterte databasen i forrige steg. Åpne filen og du får opp teksten fra Wikipedia, med søkefelt for å finne artikler.

Du kan også spesifisere hvor databasen ligger direkte ved å skrive adressen til .taxi-fila som en parameter til wikitaxi.exe slik:

p:\Applikasjoner\Wikipedia\WikiTaxi.exe p:\Applikasjoner\Wikipedia\nowiki\nowiki.taxi

Etter at jeg nevnte mikrolån for foreldrene mine, tenkte pappa at han skulle se litt på det, og når han fant en lærer fra Togo som ønsket å tjene mer penger til familien sin ved å kjøpe en motorsykkel og drive drosjevirksomhet i fritiden ble han imponert og investerte.

Selv har jeg ikke fulgt med så mye på hvem jeg har lånt ut penger til; har vært viktigere for meg å prøve å støtte gründerne som helhet, så jeg har stort sett gitt ut til første låner som har dukket opp i lista. Har satt opp en fast overføring på 200 kroner i Paypal hver gang jeg får lønn, og øker dermed kreditten jeg har tilgjengelig hos Kiva til nye utlån. Tilsammen har jeg nå lånt ut $25 til 52 formål, og alle jeg har lånt ut til til nå har betalt tilbake, med unntak av en som ikke greide å betale tilbake mer enn 98%… (og de 50 centene skal jeg overleve uten). Tilsammen har dette gitt over 8000 kroner i uhjelp-støtte (siden jeg kan låne ut pengene igjen med en gang jeg har fått tilbake de månedlige tilbakebetalingene fra alle jeg har lånt ut til), og det er penger jeg kan få tilbake til min egen konto dersom jeg skulle ønske det.

Anbefaler på det sterkeste alle som har noen få kroner til overs å melde seg på hos Kiva, og hjelpe gründere med å hjelpe seg selv til et bedre liv.

For å laste ned språkfilene første gangen har jeg gjort følgende på min server:

mkdir -p /opt/ZmTranslations
cd /opt/ZmTranslations
svn co https://zimbra-xtras.svn.sourceforge.net/svnroot/zimbra-xtras/trunk/ZimbraTranslations/data/Norwegian_no/messages SVN_NO

Deretter at jeg lagt inn følgende script i /opt/ZmTranslations/update_translations.sh

#!/bin/bash
cd SVN_NO
svn update
#cp *.properties /opt/zimbra/jetty-6.1.5/webapps/zimbra/WEB-INF/classes/messages/
#cp *.properties /opt/zimbra/jetty-6.1.5/webapps/zimbraAdmin/WEB-INF/classes/messages/
#cp ZsMsg*.properties /opt/zimbra/conf/msgs/

cp *Msg*.properties /opt/zimbra/jetty/webapps/zimbra/WEB-INF/classes/messages/
cp *Msg*.properties /opt/zimbra/jetty/webapps/zimbraAdmin/WEB-INF/classes/messages/
#cp *Keys*.properties /opt/zimbra/jetty/webapps/zimbra/WEB-INF/classes/keys/
#cp *Keys*.properties /opt/zimbra/jetty/webapps/zimbraAdmin/WEB-INF/classes/keys/
#cp *ZsMsg*.properties /opt/zimbra/conf/msgs/

su – zimbra -c ‘zmprov fc locale’
su – zimbra -c ‘zmprov fc config’
su – zimbra -c ‘zmprov fc domain’
su – zimbra -c ‘zmprov fc server’
su – zimbra -c ‘zmprov fc skin’
su – zimbra -c ‘zmprov fc zimlet’

Hver gang jeg kjører dette scriptet, så oppdateres oversettelsene til siste versjon, filene kopieres ut i riktige mapper, og det kjøres en flush av oversettelsescachen på serveren (merk at jeg kjører flushcache på flere ting enn bare locale, siden jeg kjører dette scriptet manuelt hver gang jeg trenger å gjøre flush av noen av enkeltkomponentene som jeg gjør endringer på).

Film fra foredraget ligger ute hos Vimeo

Selve foredraget har jeg gjort tilgjengelig her i ODF og PDF-format. Selvfølgelig er det CC-BY-SA

Her er også et lite bilde av meg på scenen (Takk til kollega Lars Eik )

Dagen etter, tirsdag 20. april, skal jeg holde foredrag på GoOpen, noe som trolig blir det største foredraget jeg har holdt til nå (men forhåpentligvis ikke det siste ). Har endelig fått satt meg ned og skrevet litt på foredraget mitt i dag (gått med mye tid for å forberede årsmøtet i Wikimedia Norge de siste ukene), og tror nok det skal gå bra.

Vår preferansepolitikk for åpen kildekode kan oppsummeres slik: Tilgangen til programvare skal ikke sette en begrensning på antall maskiner vi kan ha tilgjengelig for lærere og elever.

Med utgangspunkt i dette, så prioriterer vi lisenser til programvare slik:

1. Fri programvare/åpen kildekode – Ingen begrensninger på antall maskiner/antall brukere. Er produktet bra, så betaler vi for produktet, enten symbolsk sum, eller “noen lisenser”.
2. Gratisprogrammer (er gratis, så vi prøver å få lagt det inn, siden kommuneøkonomien ikke er den feteste i verden, men kan ofte ha endel problemer i forhold til lisensen, f.eks. hvis lisensen gir forbud mot å vidredistribuere eller konvertere en setup.exe til MSI-format for automatisk installasjon… Opphavsrett er vanskelige greier!)
3. Lisens for hele kommunen/alle skolene i kommunen.
4. Lisens for enkeltskoler (vi aktiverer kun programmet for de skolene som betaler for det)
5. Lisens per bruker (antall innbyggere/elever/lærere i kommunene er ganske statisk), eller lisens for samtidige brukere (vi har kontroll på samtidige brukere via ZenWorks)
6. Lisens per maskin

Stort sett alle programmene vi har tilgjengelig for skolene, ligger på de tre første lisenstypene, og det vi har av programmer på de to siste lisenstypene er stort sett Novell eDirectory/Zenworks, og antivirus. Hadde vi hatt en større andel av de to siste lisenstypene, hadde vi fått endel problemer; hver gang skolene skulle kjøpe inn nye datamaskiner (skolene betaler for maskinene selv, mens det aller meste av programvaren betales av IT-avdelingen), så hadde hver eneste satsning på IT fra enkeltskoler, betydd problemer på IT-budsjettet. Alternativet hadde vært at skolene ble overført betalingen av programvaren også, noe som mest sannsynlig ville medført at skolene skulle spare penger ved å droppe tilknytning til eDirectory/Zenworks (og dermed få frittstående maskiner som ikke ble driftet av IT-avdelingen) eller antivirusen.

At Store Norske kan greie å skrive en pressemelding som de har gjort syns jeg er ganske kvalmt. De har i lang tid sliti med å konkurrere med Wikipedia og internett forøvrig, og når de fortsatt ikke er villig til å innse at forretningsmodellen dems har feilet, og fortsetter med sleivspark mot konkurrentene, syns jeg ikke de fortjener bedre.

Wikimedia Norge har i lang tid forsøkt å samarbeide, og å finne samarbeidsprosjekter som Kunnskapsforlaget og Wikimedia/Wikipedia kan samarbeide om, men Kunnskapsforlaget har alltid vært rimelig ensporet i sine tanker om samarbeid (som f.eks. at Wikipedia skal linke til SNL som kilde, mens SNL ikke skal linke tilbake til Wikipedia). Hadde SNL vært villig til å samarbeide tidligere, i stedenfor å være stolte over sin døende forretningsmodell, så hadde vi aldri kommet til denne situasjonen; Vi kunne hatt en god konkurranse og et godt samarbeid i det norske leksikonmiljøet.

I stedenfor har vi nå en situasjon, hvor SNLs siste krampetrekninger, er å sende ut en pressemelding, som både skader dem selv, Wikipedia og leksikontradisjonen i Norge. Fortsatt har de ikke forstått hvorfor Wikipedia er mer populært, og hvorfor brukerne ikke kommer til SNL. Spesielt tenker jeg på tilleggene som følger med pressemeldingen:

Hvorfor trenger Norge et nasjonalt leksikon med synlige fagfolk også i fremtiden?

Wikipedia er en verdenssuksess med sitt prinsipp om at alle kan bidra fritt og usignert, og ingen enkelt står ansvarlig. De nasjonale fagfolk-leksikonene har dermed mistet sitt økonomiske grunnlag og går mot nedleggelse. Store norske leksikon står nå for tur. Norge trenger et Wikipedia i fremtiden, men også et Store norske med synlige fagfolk som går god for og kan stilles til ansvar for innholdet. Som nasjonal institusjon er fagfolk-leksikonet viktig:

Spesielt den siste biten her syns jeg er interessant. Det skal ikke mye til for å kalles fagfolk. Alt som i realiteten skal til for å bli “fagansvarlig” hos Store Norske er at du er identifisert; ikke at du har en formell utdannelse innen faget. F.eks. er de fagansvarlige for de forskjellige kommunene stort sett mennesker som bor i kommunen eller en nabokommune, og ikke en som har mye mer kunnskap enn de fleste lokale mennesker kan forventes å ha. Systemet med fagansvarlige har også feilet, da det i mange tilfeller er foreslått endringer på artikler for opptil et år tilbake i tid, men endringene blir ikke håndtert. Brukerne kommer med tilbakemelding om faktafeil, og fagfolkene lar feilene stå eller gidder ikke fikse dem? Hvorfor skal du holde noen ansvarlig for innholdet, når de ikke vil ta ansvaret?

For skoleverk, læresteder og forskning, for å oppfylle grunnleggende krav til sitering og kildehenvisning – at man vet hvem avsender er.

For skoleverket kan stort sett hvilken som helst kilde brukes til sitering, men innen forskning er ingen leksikon god kilde for noenting. Der bør man gå til orginalkilder. Det viktigste er ikke hvem kilden der, men hvordan man tolker den informasjonen som er oppgitt.

For fagforfatterne og fagmiljøene, som formidlingsplattform med honorering og synlig kreditering.

Fagforfatterne og fagmiljøene bør se på hva som gir mest effekt, og sprer faget til flest mulig mennesker. Per dags dato er ikke dette Store Norske, men Wikipedia, og Wikipedia ønsker dem velkomne. Dersom kreditering er viktig for enkeltpersoner, så ville jeg personlig ha lagt ut informasjonen på egen hjemmeside i tillegg, men den store effekten kommer av publisering på Wikipedia.

For biblioteksektoren, som trenger kvalitetssikrede autoritative kilder.

Nå er ikke et leksikon en autorativ kilde for noenting, siden all informasjon i et leksikon nødvendigvis må bli andrehåndsinformasjon, men poenget om kvalitetssikrede hjelper lite når SNL ikke har greid, og med dagens modell ikke kan bli i stand til, å gå god for at informasjonen er 100% korrekt.

For norsk fagspråk, og norsk som språk. Det er god språkpolitikk ikke å overlate valg og definisjon av norske fagtermer til en anonym brukermasse.

Personlig er jeg tilhenger av at språket skal være levende, og at skriftspråket skal gjenspeile hva som brukes i den store befolkningen (og sist jeg sjekket er den norske befolkningen en stor anonym brukermasse). Norsk språkråd gjør mye bra de, men jeg er riv ruskende uenig i endel av valgene de tar, som er stikk i strid med hva noen i den norske befolkningen bruker (sørver om server? Måltidet lønsj? hvor kommer de definisjonene fra?)

For nasjonens identitet, for å omtale det som er nasjonalt viktig, ikke minst for å fange opp et multikulturelt Norge i rask endring. Denne oppgaven bør ligge hos synlige ansvarlige og ikke det store kollektivet. Det kan også vise seg problematisk i lengden for kollektiv-leksikonets norske vinkling at det utgår fra en internasjonal plattform med hovedbase i USA.

Selvmotsigelse? Å fange opp det multikulturelle Norge bør ligge hos enkeltpersoner? Og til den siste biten, så kan hvem som helst forke Wikipedia, ved å laste ned hele databasen fra download.wikimedia.org. Å spekulere i hvilken retning Wikipedia kommer til å ta, er unødvendig i en slik pressemelding, da Wikipedia har mulighet til å ta begge veier (noe det også har gjort tidligere, i Spania når det begynte å bli snakk om å ha reklame på Wikipedia, startet en gruppe opp et konkurrerende prosjekt, som siden har funnet veien tilbake i Wikipedia.)

For synliggjøring av makt. Et leksikon er en maktfaktor. Fagfolk-leksikonet synliggjør menneskene bak, det kollektive dugnadsleksikonet tilslører dem, med risiko for skjult maktkamp. Norges eventuelle eneste storleksikon i fremtiden må ikke være styrt av usynlige krefter inngitt autoritet på ukjente premisser.

Når Store Norske Leksikon er villig til å innrømme hvem som skjuler seg bak “Redaksjonen” på SNL som har ansvaret for det store flertallet av artikler på SNL, så kan vi vurdere å diskutere denne…

For å oppfylle grunnleggende krav til en nasjonal institusjon. Hvis Internetts mekanismer alene får rå, vil vi om kort tid stå igjen – i Norge som i andre land – med ett leksikon, Wikipedia, som er en rik kilde til detaljert oppdatert informasjon, men som ikke oppfyller grunnleggende krav til en nasjonal kultur- og kunnskapsinstitusjon.

Hvis SNL er villig til å informere om hva som er “grunnleggende krav til en nasjonal kultur- og kunnskapsinstitusjon”, så er jeg villig til å fortelle dem hvorfor Wikipedia tilfredsstiller disse kravene (evt. hvorfor det er feil i kravene). Forøvrig ville en slik setning *ALDRI* fått lov til å stå på Wikipedia, for den er alt for grov til å stå uten en referanse..

I dag, torsdag, fikk jeg de første tilbakemeldingene; fra begge legekontorene jeg sendte brev til. Den første telefonen (noe som ikke er helt pent å bruke når jeg sendte brev i posten) kom fra en jeg kjenner, som jobber på legekontoret, og hun kunne si at hun ikke skjønte hva jeg spurte om, og antok at det var noe datarelatert siden jeg jobber med data. Hun informerte om at de forholdt seg til loven for legekontorer (finnes det en egen lov for det?), uten å utdype dette noe mer (hey, jeg kan si at jeg forholder meg til veitrafikklovens bestemmelser om fartsgrenser, uten at vi behøver å si noe om hvor godt jeg oppfyller loven…), og ba om å få slippe å svare på brevet, noe jeg sa var greit (burde ikke ha gjort det, men).

Den andre telefonen fikk jeg fra min nåværende fastlege (endelig kom telefonen hun hadde lovet med oppfølging av de siste prøvene mine, og som jeg har purret på tre ganger de siste tre ukene), hvor hun “slengte på” brevet mitt på slutten av samtalen. Hun kunne fortelle at de ikke lagret mer informasjon enn det som var nødvendig i følge loven de forholdt seg til, og de slettet ikke opplysninger i journalen (lovpålagt å beholde det…), men metainformasjonen (navn, adresse, etc.) ble selvfølgelig endret når det var nødvendig. Vi hadde en 20 minutter lang samtale, som bl.a. handlet om tolkning av lovverket, og hun lovet å oversende utskrift av journalen min, og en skriftlig tilbakemelding på spørsmålene jeg etterlyste (hvem som er behandlingsansvarlig, rutiner for behandling av personopplysninger etc.), så jeg gleder meg til den tilbakemeldingen.

Det var de to første tilbakemeldingene jeg har fått, og selv om jeg har stor tro på at legekontorer er beviste på den informasjonen de forvalter på vegne av sine pasienter, så er jeg litt bekymret over det jeg mistenker er mangel på (skriftlige) rutiner. I et lite miljø som et legekontor er, så kan det nok virke byråkratisk å få slike ned skriftlig, men det er også ekstremt viktig at slike rutiner følges, og hvis det ikke finnes allerede, så burde noen lage en mal til hvordan slike rutiner kan skrives, slik at legekontorene er sikre på at de får laget alle de rutinene som er viktige å tenke på.